Du hørte helt riktig, jeg er en mystery shopper. Jeg gjør dette fordi det er gøy og jeg ofte har spurt meg selv hvorfor betjeningen er god i en forretning, men dårlig i en annen. Og jeg lærer hele tiden, ettersom jeg besøker eller kontakter forretninger og tjenesteleverandører jeg normalt aldri ville oppsøkt. Jeg har ikke så mye tid til disposisjon, så jeg gjør det kun sporadisk.
Men hvordan fungerer det med Mystery Shopping? Vanligvis får jeg vite om prosjekter, når jeg besøker markedsplassen Globis. Her annonseres først og fremst oppdrag i mitt nærmiljø. Når jeg er på reise og langt hjemmefra, kan det også hende at jeg «handler». Hvis jeg mener at jeg passer til en stilling og oppfyller kravene, så søker jeg på jobben. Jeg studerer jobbeskrivelsen nøye, slik at det ikke dukker opp overraskelser i etterkant.
Men dessverre får man ikke alltid positivt svar. Det hender at andre mystery shoppere er raskere eller bedre egnet for den gjeldende stillingen. I begynnelsen er det vanlig å få enkle jobber. Hvis du gjør en god innsats får du flere oppdrag. Du blir vurdert etter hvert oppdrag. Min verdi ligger på over 90%, som er et godt resultat.
Når jeg mottar et tilsagn, mottar jeg også mer informasjon. Jeg ser kriteriene, som utgjør min testevaluering. Og jeg får enda mer nøyaktige beskrivelser om hva, som må gjøres. I de fleste tilfeller handler de samme temaene, og som mystery shopper er du kjent med prosedyren: Service og rådgivning er viktig. Det er også viktig å ytre korte ønsker eller svare kortet under testsituasjoner. Det er for at selgerne eller servicemedarbeiderne skal vise sin omgang med kunden.
Jeg planlegger jobben flere dager i forveien. Noen ganger må det gå raskt, noen ganger er det ikke tillatt/mulig å teste i helgen. Jeg tar en god titt på spørreskjemaet og briefingen og tar utprinten med meg. Men ingen skal se dette. Jeg lar de ligge i vesken eller lar de ligge i bilen.
Når det hele starter er jeg litt anspent. Men det er ikke ille, ettersom jeg, som mystery shopper, representerer en helt vanlig kunde. Jeg besøker forretningen og ser meg rundt – akkurat som en helt vanlig kunde. Jeg merker meg om jeg blir adressert/snakket til, og om butikken virker ren og oversiktlig. Dersom medarbeideren ikke tilbyr hjelp, må jeg som oftest be om dette. Her må selgeren vise hva han kan. Jeg forteller veldig kort hva jeg er ute etter. Resten må selgeren gjøre, ettersom han/hun vil selge en vare/tjeneste. Som mystery shopper passer jeg på, hva selgeren spør om, og hvordan han presenterer varen. Du innser m eget raskt om selgeren virkelig er interessert. Det har jeg gjort mange ganger tidligere / før. Sko, bekledning, briller, smykker, klokker, datamaskiner, møbler, persienner, vaskemaskiner, biler osv.
Da er som regel rådgivningen også overstått. Jeg forteller da at jeg må ta enda en vurdering og at jeg må diskutere med min partner. Av og til bør en kjøpe noe: En liten ting som bevis eller virkelig produktet, som en ble rådet til. Hvis du velger å kjøpe produktet må du returnere det rett etterpå. På denne måten kontrollerer du også returprosessen. Det skjer oftest feilfritt, men ofte får du tilgodelapp istedenfor pengene. Men uansett hva som skjer: Jeg gir meg ikke til å kjenne som mystery shopper. Jeg sender det rekommandert til Globis og får pengene tilbake.
Når oppdraget er gjennomført skynder jeg meg å fylle ut spørreskjemaet, mens alt er i friskt minne. Når noe ikke går etter planen er det viktig med anmerkninger. Kvitteringer fotograferes og lastes opp sammen med spørreskjemaet.
En gang iblant blir man stilt flere spørsmål av Globis Quality Managers. Det krever en kort forklaring. Deretter anses oppdraget som ferdigstilt. Jeg får min kostnadsrefusjon- og overslag beregnet online. Pengene blir overført når oppdragsgiver mottar resultatene. Det kan hende at oppdragsgiver har flere spørsmål, men veldig sjeldent.
Og når oppdraget er fullført har jeg igjen lært noe nytt. Som mystery shopper opplever man ofte interessante og ekstraordinære episoder. Og du ser allerede etter neste oppdrag.